Da Daniel Stock (19) startet sin skikarriere, måtte man langt ned på resultatlistene for å finne navnet hans. Om få dager går vadsøgutten junior-VM i Tyrkia.
Gamle resultatlister fra forskjellige skirenn viser at Daniel Stock har hatt en imponerende utvikling som langrennsløper. Et lite utvalg av plasseringer viser følgende:
2005: Nr. 49 i NNM i 12- årsklassen
2006: Nr. 7 i Parkrennet (sonerenn)
2007: Nr. 15 i Hovedlandsrennet (NM aldersbestemt)
2008: Nr. 6 i Hovedlandsrennet
2009: Nr. 1 i NNM og nr. 10 i junior-NM
2010: Nr. 6 i junior-NM
2011: Nr. 7 i junior-NM
2012: Nr. 1 norgescup juniorer
– Ja, det har stadig gått framover, sier Daniel når han blir presentert for lista.
Han ler når han får se Finnmarkens oppslag fra NNM i Harstad i 2005, der vi finner vadsøgutten som nummer 49 i 12-årsklassen, 2,45 bak vinneren.
– Jeg tror det var 52 løpere med, så 49.plassen var ikke mye å skryte av, sier han i dag.
Under premieutdelingen i NNM den gang sa han til et par av lederne fra Vadsø Skiklubb at der skal han også stå en gang – og nikket mot seierspallen.
Og det har han gjort, utallige ganger siden.
Når dette leses er 19-åringen på plass i Erzurum i Tyrkia for å delta i junior-VM. Mesterskapet starter mandag, men vadsøgutten skal høyst sannsynlig i ilden først tirsdag.
Det var slett ikke meningen at Daniel skulle bli langrennsløper. Det var cross på motorsykkel og skutercross som var greia.
– Jeg kjørte crossykkel på sommeren, og skulle begynne å kjøre skutercross på vinteren. Så skitreningene var bare for å få bedre kondisjon, forteller Daniel.
Faren, Aksel Johan Stock, var en meget god crosskjører, både med motorsykkel og på snøskuter, og sønnen syntes cross var tøft.
– Det var cross og skuter som var skikkelig tøft, så det var det jeg skulle holde på med, forteller Daniel.
Med bistand fra flere i den nærmeste familien, bestefar Odd Hansen, hans bror Svein, og Svein sin sønn, Ruben, kom Daniel inn i skimiljøet i Vadsø Skiklubb.
– Jeg var rett og slett litt overvektig den gang, så jeg må innrømme at det var et slit, sier han med et smil.
– Det var faktisk så ille at mamma fikk beskjed fra helsesøstera om at jeg måtte få litt mer fysisk aktivitet.
Og så var det «presset» fra bestefar Odd.
– Jeg må bare innrømme at jeg ofte grua meg for å gå på trening, fikk rett og slett litt ondt i magen da jeg nærmet meg skistadion. Men bestefar Odd pusjet på, og hver gang vi møttes så kom det «nå gutt, har du trent i det siste». Så jeg har aldri turt å slutte, sier han og ler godt.
Vadsø Skiklubb har som tradisjon at de avslutter skisesongen med en tur til Nord-Finland for hele troppen. Under avslutningsrennet i 2006 klarte Daniel å komme seg på den øvre tredelen av resultatlista – som den siste – noe som resulterte i premie.
– Det ble en kjempeopptur, og før 2007-sesongen så trente jeg bra gjennom både sommeren og høsten.
Det gjorde at framgangen var formidabel. Blant annet var han klart best i 15-årsklassen under sonefinalen for Finnmark i april 2007, og under Hovedlandsrennet i 2008 gikk Daniel inn til en imponerende 6. plass.
Siden har vadsøgutten vært blant de beste i sin klasse på landsbasis. Toppen ble nådd da han for et par uker siden vant 19/20-årsklassen i norgescupen i Granåsen, og definitivt sikret seg plass i junior-VM.
Det er liten tvil om at målbevisst trening under dyktige trenere og veiledere har gjort at VSK-junioren nå er blant de beste i landet i sin årsklasse.
– Jeg har hatt veldig dyktige trenere i skiklubben, og den siste tiden har jeg hatt mye hjelp fra Tor Oskar Thomassen gjennom Olympiatoppen Nord-Norge.
Daniel trekker spesielt fram trener Tom Rosanoff, som har fulgt ham siden skikarrieren startet.
– Tom skal ha mye av æren for at jeg har klart å komme dit jeg er, sier han om treneren.
Gjennom flere sesonger har Daniel ført nøyaktig dagbok over blant annet treningstimer, søvn og kosthold.
– Jeg begynte egentlig med det for lenge siden, men en av trenerne mente jeg var litt for seriøs, og mente det var unødvendig. Men så startet jeg opp med det igjen da jeg ble juniorløper. Nå fører jeg ned det meste, og så gir jeg meg selv en karakter fra 1 til 10 etter hver treningsøkt.
I tillegg til gode trenere, trekker junioren fram familien som en av hovedårsakene til at han har oppnådd gode resultater. Bestefar Odd er allerede nevnt. Moren Britt Eva Hansen og stefaren Bjørn Åge «Lebo» Halto tar seg av alt det praktiske, noe Daniel setter pris på.
– Jeg får konsentrere meg om å gå på ski, så tar dem seg av alt det andre, sier han, og legger til at treningsklærne vasker han selv.
Også sponsorene trekker han fram som viktige bidragsytere for å kunne satse på ski.
I vår var Daniel russ etter tre år på Vadsø videregående skole, men for å tenke på annet enn langrenn, tar han også et skolefag «mellom slagene».
– Jeg tar fysikk, forteller han, uten at løpet for videre studier er lagt.
– Jeg har snakket litt med blant andre John Kristian Dahl, som har anbefalt meg å ikke ta så krevende studier samtidig som jeg skal satse på ski. Så hva det blir til høsten, vet jeg ikke enda.
Hvilke distanser VSK-løperen får gå under VM, var usikkert da han og resten av den norske troppen reiste mandag.
– Jeg er usikker på om jeg får gå sprinten og den klassiske distansen. Duatlonrennet får jeg helt sikkert gå, og så håper jeg på stafetten.
Junior-VM går i om lag 1700 meters høyde, noe som kan gi utslag – begge veier.
– Jeg har aldri gått i sånn høyde tidligere, og er spent på hvordan det slår ut. Skal i alle fall gjøre mitt beste i de løpene jeg får gå, sier Daniel.
Før møtet med de beste juniorene i verden, er vadsøløperen nøktern og ydmyk.
– Det føles litt rart at man skal representere Norge i et skirenn. Fortsatt føler jeg meg som en enkel klubbløper fra Vadsø Skiklubb.
